BRIDGEKAMERATENES HISTORIE 1934 - 1984

av Gaute Kolsberg

 

BRIDGENS TILBLIVELSE

                  

Før vi ser på Bridgekameratenes historie, la oss kaste et Ute blikk på konkuransebridgens opprinnelse. Bridge er utviklet av whist, "spillet" for godtfolk i hele forrige århundre. Whist fødte det langt mer interessante spillet auksjonsbridge, forløperen til vår bridge, kontraktsbridgen. Den store forskjellen på auksjonsbridge og kontraktsbridge var at det i auksjonsbridge ble betalt for det antall stikk man fikk uansett hvor høyt det var meldt. 1 kløver med 13 stikk var med andre ord storeslem god nok.

 

Kontraktsbridgen skal visstnok ha sin fødselsdato 31. oktober 1925. Harold S Vanderbildt hadde tatt en guttetur med damperen "Finland" fra Los Angeles til Cuba. Skjebnen ville at skipet kom for sent til slusene i Panama-kanalen og det ble en sen aften i salongen. En bakspillende selskapsdame hadde da foreslått at det burde innføres en faresone! Inspirert av det hadde Vanderbildt brukt natten på å lage reglene for ”kontraktsbridge”, den bridgen vi spiller i dag.

 

Den helt store publisiteten om bridge oppsto da Ety Culbertson og Sidney Lenz i januar 1932 spilte hva den gang ble kalt århundrets match. Hele den siviliserte verden fulgte kampen med en interesse som med datidens målestokk tåler sammenligning med det forestående fotball-VM der borte.

 

ALLERS

 

Det er og var langt fra New York til Storgata. Allers Familiejournal holdt til der, nærmere bestemt i nr 49 og der ble Allers Bridgeklubb, som altså senere skulle bli til Bridgekameratene, stiftet i 1934. Initiativtaker og klubbens første formann het Oscar M. Hansen. Det lyktes ham å skape interesse for det edle spill ved bedriften. Han samlet arbeidskamerater og andre interesserte om seg, og i 1934 ble Allers Bridgeklubb startet. Da det meste av klubbens journaler og opptegnelser ble borte under okkupasjonen, er det svært lite man har å holde seg til fra klubbens første tid. Det har heller ikke lykkes å finne fram til noen eksakt stiftelsesdato.

 

Oscar M. Hansen ble klubbens første formann, et verv han hadde fram til i 1941. l alle disse årene var han også klubbens instruktør og turneringsleder. Han søkte på alle måter å fremme bridgespillet også utover den engere krets i bedriften. Det ble da også etter hvert nødvendig å komme over i leiet lokale. Derfor ble Ankertorgets Kafé klubbens tilholdssted de første årene.

 

SPARTACUS

 

l 1935 ble bridgeklubben Spartacus startet. l hovedsak ble medlemmene rekruttert fra idrettslaget Spartacus blant eldre og passive medlemmer. l den første tiden var det særlig Karl Josef Mathiesen, Karsten Granli og Ferdinand Larsen som sto i spissen for den nystartede klubben. Til å begynne med ble det leiet et spillelokale på en kafé i Sagveien, men noe senere flyttet man til Kaffistova på Olav Ryes plass.

 

BRIDGEKAMERATENE

 

Fra idrettsorganisasjonene var mange av medlemmene i Spartacus og Allers Bridgeklubb gamle kjente og samlingstanken meldte seg. Vinteren 1940 -1941 ble det ført forhandlinger og på ettervinteren 1941 fant den endelige sammenslutningen sted etter et enstemmig vedtak i begge klubber.

 

På et fellesmøte ble det en langvarig diskusjon om den nye klubbens navn. Som naturlig er ved slike anledninger, var det heller ikke her lett å bli enige om det nye navnet. Mange forslag kom opp til votering, men ingen fikk det nødvendige flertall.

 

Det var da journalisten og visedikteren Karl Josef Mathiesen holdt et fengende innlegg om den samhørighet det fra tidligere var mellom begge klubbers medlemmer gjennom deltakelse i idrettsorganisasjonene (AIF). Han konkluderte med at slik situasjonen nå var, betød samhold mer enn noe annet og fremmet forslag om at det nye navnet måtte bli BRIDGEKAMERATENE. Forslaget ble enstemmig vedtatt uten flere kommentarer. Karsten Granli ble Bridgekameratenes første formann.

 

MEDLEMSKAP l NBF OG STOR VEKST

 

Krigen i aprildagene 1940 gjorde en brå slutt på bridgesesongen det året - også alt annet stanset opp. Men fra høsten 1940 kom en blomstringsperiode og spillet bredte seg til alle samfunnslag. De aller fleste former for foreningsliv ble etter hvert forbudt, men arbeidet i bridgeklubbene ble av en eller annen grunn lite forstyrret av de nye herskerne.

 

Både Allers og Spartacus hadde som nevnt sitt utspring i arbeiderbevegelsen og var tilsluttet Arbeidernes Idrettsforbund, AIF. Kort tid etter fusjonen gikk imidlertid Bridgekameratene inn i Norsk Bridgeforbund og begynte å delta i forbundets turneringer og arrangementer. Omtrent samtidig gikk Vienna Junior kollektivt inn i klubben som nå vokste til en storklubb med over 100 aktive medlemmer.

 

I lang tid ble det spilt i Ankertorgets Kafé med Oscar M. Hansen som tilsatt turneringsleder og instruktør. Utviklingen var en tid så voldsom at klubbkonkurransene måtte avvikles på to ukedager og med et leiet hjelpelokale i Folkets Hus. Her avviklet en C-pulje sine klubbaftener!

 

Som en passende stemningsrapport siterer vi styreprotokollens referat fra julebordet i 1942:

 

"Der blev avholdt julebord med premieutdeling Torsdag 17/12-42. Da det var umuligt å få til et vanlig julebord blev vi enige om at hver enkelt skulde ta med sig en smørbrødpakke. Det blev dekket på et langbord og alle smørbrødpakkene blev lagt på vaser. Da det var gjort så det meget festlig ut, og det skulde vise sig at det blev en festlig kveld. Vi hadde jo flere kunstnere blandt oss som holdt humøret oppe med musikk og sang og skrøner. Efterpå blev der lit banking i det ene hjørne og i det andre hjørne blev det fortsatt med sang og musikk."        

 

IKKE ALT SOM NÅ

 

Mapper slik som vi kjenner dem, var det smått med på den tiden. Kortene ble i stedet lagt i konvolutter som sirkulerte mellom bordene.

 

Det eneste kjente system var Cubertson og nesten alle spilte da også det. Men så kom den verdenskjente spiller Jellenik fra Østerrike til Oslo som flyktning, og brakte med seg Vienna-systemet. Etter hvert gikk flere over til å bruke dette.

 

I 1943 ble klubben mestere i nest Øverste klasse i Oslo Bridgekrets og kvalifiserte seg derved for opprykk til mesterklassen i kretsserien. Samme år kom også et lag til semifinalen i Norgesmesterskapet for lag.

 

Nå hadde klubben fått flere kjente turneringsspillere som oppnådde mange fine plasseringer i forskj elfige turneringer. Det hete var under utvikling. Bridgekameratene sto også for arrangementet av en stor turnering i Folkets Hus hvor det ble spilt finaler i tre klasser. Det er sagt at turneringen ga et meget godt økonomisk utbytte. Premieringen ble imidlertid gjenstand for kritikk!

 

KRIGSPROBLEMER

 

l de siste år av okkupasjonen ble det etter hvert vanskeligere å avvikle turneringer. Tyskerne kom under vær med at det ble distribuert illegale aviser og begått andre ulovlig heter i forbindelse med spilllkveldene. Det fulgte arrestasjoner og enkelte bridgespillere ble også torturert. Bridgeklubbene var kommet i søkelyset, og situasjonen ble stadig vanskeligere. Det gjorde ikke situasjonen bedre at krigshandlinger som rammet byen førte til flyalarmer; lyset gikk og turneringer måtte avbrytes.

 

Men tross de praktiske problemene med avviklingen, fortsatte det å blomstre i bridgemiljøet helt fram til fredssommeren 1945. Bridgen var forøvrig en typisk jøssingfront under krigen. Av forbundets ca 20 000 medlemmer i 1945, kom bare 19 personer, eller 1 promille i søkelyset for unasjonal holdning.

 

BEDRE TIDER, MEN IKKE FOR BRIDGEN

 

Det store oppsvinget som bridgesporten fikk under okkupasjonen bidro i meget stor grad til utvidelsen av konkurransebridgen. Men det er hevet over tvil at den store interessen for bridge var preget av krigen med innskrenkinger og restriksjoner på alle områder.

 

Med frigjøringen i 1945 ble det åpnet helt nye muligheter på fritids- og hobbysektoren. Gjennomgripende forandringer i alt førte naturlig nok til at mange bridgespillere valgte å prioritere andre interesser og gjøremål. Frafallet på klubbkveldene ble stort. Mange mindre klubber gikk inn og de store ble tildels sterkt redusert. Bridgekameratene var intet unntak. Fra å være en klubb med ca 130 aktive spillere skrumpet den inn til et eksistensminimum. Det måtte en kraftanstrengelse til for å få klubben på fote igjen.

 

Heldigvis - for oss - hadde Bridgekameratene en hard kjerne av medlemmer hvor vennskapet vartrimmet sammen gjennom idrettskonkurranser og administrasjonen, og dette ble avgjørende for klubbens videre eksistens. Allerede ved utgangen av 1945 synes det etter styreprotokollen å dømme som det hele var i gjenge igjen:

 

"Jubileumsfesten 14/12-45:

Klubbens 10-årsjubileum blev feiret ved en festlig tilstelning i hotel Moritz' vakre lokaler. Middagen var etter omstendighetene meget god, og bestod av fersk suppe, avkokt torsk, oksekjøtt med grønnsaker og dessert. Etter middagen, hvor Undstad talte om bridgens mester, Culbertson og utbragte en skål for damene på vegne av Ely, gikk man i salongen hvor kaffen ble servert. Her underholdt to av medlemmene, Marcus og Bosse Stang med musikk. Myran leste op en morsom medlemskronikk som han hadde skrevet, og så kom Mathiesen med et kåseri som vakte udelt fornøyelse. Etter kaffen kom kveldens store overraskelse, Leif Juster, og underholdt. Han bragte humøret til topps."

 

Nok en gang var det klubbens grunnlegger Oscar M. Hansen som satte seg i spissen for styret, og sammen med Karsten Granli ledet han gjenoppbyggingen av klubben de første årene etter krigen. Sakte, men sikkert kom Bridgekameratene igjen inn i ordnede former med faste ukentlige spilleaftener. Blant konkurransespillerne meldte snart interessen seg for å delta i forbundets og kretsens arrangementer.

 

REKRUTTERING

 

Tidlig i 50-årene kom nye og yngre spillere til. Medlemstallet Økte til 40 spillere selv med noe naturlig avgang blant eldre medlemmer. På det administrative området ble det etter hvert gjort forbedringer. l 1954 ble det laget nye lover for klubben. De ble senere vedtatt og fungerte uendret helt frem til 1979. I 1955 vedtok klubbens årsmøte at det skulle innføres vandrepokaler i klubbens viktigste konkurranse, nemlig klubbmesterskapet. Pokalen måtte vinnes tre ganger for å få den til odel og eie. De første som fikk sitt navn på pokalen var Olav Myran og Yngvar Pedersen.

 

Sesongen 1959-1960 ble på mange måter et merkeår for klubben som nå kunne feire sitt 25-års jubileum. Det var bred enighet om at dette skulle feires, og det ble innbudt til en åpen barometerturnering med innledende runder og finaler. Jan Dørumsgaard var turneringsleder. Denne turneringen har senere vært avviklet hvert år, og var forløperen til vår nåværende storturnering. Samme år ble det avholdt jublieumsfest på Skøyen Hovedgård.Jubileumsarrangementer har siden blitt en tradisjon.

 

På siste halvdel av 60-tallet var klubben preget av aktiv og motivert drift. Nye yngre medlemmer var kommet til og ca 50 aktive spillere møtte fram til spillekveldene. l sesongen 1965 fikk vi et lag opp i klasse A i kretsserien, Koppang - Koppang og Gaarder - Sørensen. l årene som fulgte hadde vi et lag fast i A-klassen, og ved en anledning kjempet også laget om videre opprykk.

 

SPORTSLIG HØYDEPUN KT OG NY GIV

 

En foreløpig topp for klubben på det sportslige plan sto Kåre Koppang og Hans Skaug for da de i sesongen 1971 ble nr 4 i OM og senere nr 13 i den påfølgende NM-finalen.

 

Etterhvert hadde yngre medlemmer også kommet til i klubbens styre og stell, men mange av de eldre falt fra og medlemstallet stagnerte. Man fikk da gjennom et styrevedtak, som gikk på at en skulle forsøke en ungdomslinje hvor det blant annet ble ydet økonomisk bistand til skoleungdom og andre som deltok på våre spillekveider og representerte klubben utad. Det er mulig at dette var noe av årsaken til at det etter hvert bygde seg opp et ungdomsmiljø og førte til en ekspansjon som vi har nytt godt av senere.

 

Det var med andre ord ikke helt tilfeldig at flere yngre spillere søkte Bridgekameratene på første halvdel av 70-tallet. Bridgekameratene hadde i 1973 ca 35 medlemmer og 8-9 bord på spillekveldene. Men det hadde vært få nye fjes. I årene som fulgte snudde denne utviklingen kraftig.

 

Oppløftende resultater fra representasjonsspilling var det smått med, men det var heller ikke mange medlemmer som representerte klubben ute tidlig på 70-tallet. Spillelokalet på klubbkveldene var stadig Kaffistova i Storgata - bare et steinkast fra Bridgens Hus.

 

På årsmøtet 1974 ble Hans Skaug valgt til formann. Han hadde ledet turneringsutvalget de siste årene - en jobb han utvilsomt hadde skjøttet til alles tilfredshet. Det var forøvrig på årsmøtet i 1975 at Skaug hadde et innlegg om at klubben burde få en avis for å informere medlemmene om hva som foregikk i klubben. 6 år senere skulle dette bli realisert. Fra 1980 har klubbavisen OSS - Over Stokk og Stein - kommet ut. Navnet fikk avisa etter utlyst konkurranse og den som fant på navnet var Ole Roar Opsahl. En kuriositet fra den gang var at forbundet hadde godtatt at en bridgeklubb på Sunndalsøra tok navnet Bridgekameratene. Den lever visstnok i beste velgående fremdeles.

 

RESULTATER

 

Den neste sesongen, 1974-75, begynte aktiviteten å øke merkbart.Johan Fredrik Monrad og Gaute Kolsberg begynte å spille fast. Senere kom også Odd Moripen og Knut Hellem. l tillegg til de nevnte var Hans Skaug med sin nye makker Ragnar Frøshaug, juniorene Øystein Olsen - Fred Østgård, Peter Koppang - Ove lindberg og Bjørn Johansen -John Mathisen på toppen av premielistene fra klubbturneringene. Antall bord på spillekveldene steg til 10 - 12, men kanskje vel så gledelig var det at klubben igjen begynte å markere seg ute.

 

Den nye divisjonsbridgen startet i 1974, og det skulle bli stor suksess for førstelaget den gang, Hellem - Moripen og Kolsberg -Monrad. Først vant de sin pulje i 2. divisjon etter å ha ligget nesten sist etter første helg. Seieren ble til slutt vunnet med knappest mulig margin, og sterke lag som Vest-Agder med Mæsel-brødrene (senere mestere i 1. divisjon og vinnere av par-NM) og Østfold med Roy Kristiansen og Jon Aabye måtte se seg slått. Nettopp Østfold var motstander i siste kamp og Bridgekameratene måtte vinne 20-0. Det gikk på imp'et!

 

l den avgjørende puljevinnerfinalen der 3 av 5 rykket opp, var det aldri noen tvil. Etter klare seire i de 3 første kampene var saken også klar. Samme lag fulgte fint opp med en femteplass i første divisjon året etter. En av helgene gikk da i Skien. Under spillingen kom det da et telegram med følgende tekst:

 

BRIDGEKAMERATENE - HEI!

BRIDGEKAMERATENE - HEI!

BRIDGEKAMERATENE - HEI, HEI, HEI!

DET ER GUTTENE - OG JENTENE SINE, DET

 

Hvem som fant på det? Tommy selvfølgelig.

 

Dette at klubbens spilledag var mandag begynte å bli et problem etter hvert som stadig flere representerte ute. Kretsen hadde jo tradisjonelt hatt mandager og onsdager til sine arrangementer. For å skifte dag måtte vi også skifte lokale, og fra høsten 77 begynte vi å spille på Stratos i toppetasjen over Arbeiderbladet på Youngstorget, med torsdag som spillekveld. Det har vi også fortsatt med til de flestes tilfredshet.

 

FRAMGANG PÅ ALLE FRONTER

 

Med flere medlemmer og større aktivitet måtte også de Økonomiske størrelser i regnskapet øke. Balansen i årsregnskapet var i 73 ca kr 10.000 mens den i 1983 var steget til hele 110 000. l alle disse årene ga driften et hyggelig overskudd og det ble avsatt midler til et jubileumsfond. Takket være dette fondet, som kom opp i ca kr 50 000, ble klubben i stand til å gjennomføre et omfattende jubileums-program til 50-års jubileet. Høydepunktet var en storstilt fest i speilsalen på Grand Hotell.

 

Organisasjonsmessig har Bridgekameratene alltid stått sterkt. Klubbens lover fra 1954 trengte imidlertid en gjennomgang, og til årsmøtet i 1979 framla et styreoppnevnt utvalg (Knut Lier, Ole Roar Opsahl og Gaute Kolsberg), et forslag til nye lover og et reglement for turneringsutvalget. Begge ble enstemmig vedtatt, og klubben fikk dermed et moderne og hensiktsmessig regelverk til støtte for virksomheten.

 

Bridgekameratene har alltid lagt vekt på å kombinere kortspillet med sosiale aktiviteter. Julebord og årsfest har vært årvisse arrangementer. Danmarksturer ble også en slags tradisjon i en periode.

 

SOSIALE AKTIVITETER

 

Til årsfesten i 1980 stilte den alltid like opplagte toastmaster Tommy Sandsmark opp med en selvkomponert klubbsang, som er gjengitt annet

sted. Den er nå et fast innslag på fester eller ved andre anledninger der klubben har suksess. Hvilken annen norsk bridgeklubb har forresten egen klubbsang?

 

l 1980 startet også klubbmesterskapet for mix-par som siden har blitt et fast innslag. Året før gikk starten for en annen populær tradisjon -weekendturene med rebusløp, natursti, lagkamp og fest. Jeløya var lenge stedet for disse populære arrangementene, men de første årene var det LO-skolen på Sørmarka som var målet. Intendanten der het Knut Uer, som selv var en aktiv bridgekamerat, med blant annet flere perioder som sekretær i styret.

 

I en periode hadde klubben utstrakt kontakt med Karlstad bridgeklubb, noe som resulterte i årvisse klubbkamper både der og her. Det var en trivelig gjeng med mange fellestrekk med Bridgekameratene.

 

SPILLELOKALET

 

Tilfredsstillende spillelokaler har det periodevis vært vanskelig å finne fram til for Bridgekameratene. Stratos var både dyrt og temmelig uegnet. Det var derfor en stor glede for klubben da Bridgens Hus ble en realitet, og klubben var tidlig ute og sikret seg Grandsalen på den ettertraktede torsdagen. Nå skal det tilføyes at neppe noen klubb har gjort så mye

for Bridgens Hus og spillelokalene der som Bridgekameratene. Også

her må Hans Skaug nevnes. Han nedla en kjempeinnsats.

 

Bridgens Hus var nå blitt klubbens naturlige samlingspunkt. Vi hadde fått et eget lite rom til våre eiendeler, egen oppslagstavle osv. Realiseringen av Bridgens Hus var noe de fleste bridgeinteresserte i Osloregionen gledet seg over, men for Bridgekameratene som nå var en stor og aktiv, men rotløs sentrumsklubb, var åpningen av dette stedet av uvurderlig betydning.

 

Når vi er inne på klubbkveldene, må også Ingolf Bakken, vår dyktige turneringsleder gjennom mange år, nevnes. Hans myndighet og orden var høyt verdsatt. Men også andre skal ha honnør for å ha gjort våre spillekvelder attraktive - nemlig turneringsutvalget. Det er i turneringsutvalget de tyngste løftene og brorparten av arbeidet med klubbens drift blir gjort. En fantasifull terminliste på bølgelengde med medlemmenes ønsker er av den største betydning for en bridgeklubb. At vi hadde et dyktig og handlingskraftig turneringsutvalg i denne perioden som til fulle etterlevde denne målsettingen var noe de øvrige medlemmene fikk mye igjen for.

 

FLERE RESULTATER OG TO NORGESMESTRE

 

Jeg forlot tilbakeblikket på den sportslige innsatsen i 1977/78 sesongen. Neste sesong måtte dessverre førstelaget, med knappets mulig margin, ned i 2. divisjon, men samtidig rykket et noe annerledes sammensatt lag, Hellem - Moripen, Monrad - Hellemann opp i mesterklassen i kretsen. Der hadde ikke klubben vært siden 1944!

 

Napetov - Kolsberg/Andvik - Pettersen rykket opp til 1. divisjon igjen i 1982, men til tross for 4 seire på 9 kamper ble det nedrykk i 1983.

 

Bridgekameratenes åpne barometerturnering har vært arrangert jevnlig siden 1965. Men fra å være en ordinær lokalturnering vokste den gradvis utover 70-tallet til å bh en av landets største og mest prestisjefylte turneringer. Det store gjennombruddet kom kanskje i 1980 da vi ble tildelt den høyeste poengskala Bridgeforbundet utdeler, det vil si 10 forbundspoeng til vinneren.

 

I 1983 kom det absolutte høydepunkt rent sportslig da Torbjørn Andvik og Alf Petter Pettersen ble Norgesmestre for par. Det var en skikkelig oddsbombe, men begge spilte dengang med en utrolig selvtillit og i full harmoni med hverandre. En kjærkommen gave til 50-års jubileet.

 

 

1984 - 1994: MOTGANG OG MEDGANG

av Liv Ulveseth

 

Etter den storstilte feiringen av 50-års jubileet i 1984, fortsatte Bridgekameratene med høy aktivitet, både sportslig og sosialt. Klubben hadde stor pågang av nye søkere, og det måtte innføres opptaksbegrensning av nye medlemmer. Det var særdeles populært å spille i Bridgekameratene.

 

Men allerede i sesongen 1986/87 begynte styret å diskutere hvordan man skulle få klubbens medlemmer til å slutte bedre opp om klubbens spillekveider og sosiale aktiviteter. Til tross for den noe dalende interessen for bridge, som rammet de fleste klubbene mot slutten av 80-tallet, har Bridgekameratenes betalende medlemmer stort sett holdt seg på 100 - 120 i hele den siste tiårsperioden.

 

NYE IDEER GA UTTELLING

 

En spørreundersøkelse som ble gjennomført blant medlemmene i 1990/91 viste at Bridgekameratene var den klubben man "hadde sitt hjerte i", men at medlemmene ikke lenger prioriterte "bare" klubbspilling. Det var mange som ytret Ønske om kortere turneringer, noe turneringsutvalget tok ad notam, men resultatet ble ikke som forventet.

 

Det ble også innført såkalt "senilbridge", der gamle ikke-spillende medlemmer ble invitert til en-kvelds turneringer som gikk parallelt med de vanlige spillekveldene. Den ble spilt to - tre ganger i året.

 

Forslagene til hva klubben kunne gjøre for å trekke aktive medlemmer til spillekveldene har vært mange, men det ser ut til at de siste års idéer, med pause i spillingen og sosiale innslag på klubbkveidene som premieutdeling fra forrige klubbkveld, vinlotteri og tid til å snakke sammen i pausen, er det som har gitt best uttelling. l tillegg har styret innført nye turneringsformer, som speedball, singeltumeiinger, flere turneringer med spurtpremier og lignende for å trekke flere medlemmer til klubbkveldene. Nytt av året er også at det legges ut spillstensiler på hver klubbkveld.

 

Bridgekameratene har nå flere aktive spillere enn på lenge, og bare i siste sesong har klubben fått over 30 nye medlemmer, de fleste av dem både unge og dyktige. Bridgekameratene viser atter en gang at de er en særdeles levedyktig klubb som har evnen til å reise seg etter motbør.

 

GOD ØKONOMI

 

Til tross for varierende interesse for å spille på klubbkveldene, har Bridgekameratenes økonomi fungert godt de siste ti årene, vesentlig på grunn av inntektene fra klubbens storturneringer. Etter å ha gjort et dypt innhogg i klubbkassen til 50-års jubileet, kom økonomien derfor raskt på fote igjen. Resultatet ser vi ved at vi nå ved 60-års jubileet har satt av 35.000 kroner ekstra til denne feiringen.

 

STORTURNERINGENE EN SUKSESS

 

Bridgekameratene har i alle år lagt stor vekt på å holde en høy standard på klubbens egne internturnerninger, i tillegg til de store og mest arbeidskrevende - Bridgekameratenes Lagturnering og Storturneringen (par). Allerede i 1984 ble det opprettet en egen arrangementskomité til å ta seg av disse store turneringene.

 

 

l sesongen 1985/86 fikk lagtumeringen, som den gang ble arrangert sammen med Akademisk BK, rekorddeltakelse med 70 lag. Dette var en Økning på over 20 prosent fra året før. Turneringen ble både en sportslig og Økonomisk suksess. Dessverre takket Storebrand/Norden, som de siste årene hadde stått som sponsor, nei til videre sponsing av turneringen. Året etter ble turneringen avviklet uten sponsor, og Akademisk trakk seg deretter ut av samarbeidet. l løpet av få år ble lagturneringen atter en stor suksess etter at "nye" krefter tok over arrangementet. Turnerningen er blant de meget få i Norge som får NBFs høyeste forbundspoengskala. l 1992 ble det også innført sesjonspremierunderlagturneringen.

 

l 1987 overtok Tommy Sandsmark arrangementet ved partumeringen.

Klubbens egne ildsjeler hadde da slått fast at innsatsen ikke sto i forhold til resultatet, og besluttet å sette turneringen ut. Tommy hadde et stort og godt teknisk apparat og gjennomførte iflere år en meget vellykket turnering. I 1989 var den blitt landets største. Fra 1992 ba styret Tommy om å gi fra seg parturneringen, og den ble siden avviklet under ledelse av Turneringsutvalget.

 

SPILLELOKALENE

 

Spillelokalene har i hele denne perioden vært Bridgens Hus i Storgata 25, og i lange perioder ble det klaget over dårlig luft og høyt støynivå. Dette ble noe bedre i 1987/88 da det ble innført begrensing i muligheten for å røyke under spillingen, og enda bedre ble da kretsen i 1992 investerte i nytt lufteanlegg i spillelokalene. Men helt tilfredstillende med hensyn til luftkvaliteten er ikke spillelokalene ennå.

 

SOSIALE AKTIVITETER

 

Bridgekameratene har også de siste ti årene hatt mange sosiale jern i ilden, med rebusløp, årsfester, mix-fester og julebord.

 

55-årsjubiléet ble avviklet på Sundvollen Hotell. Det ble en flott fest og en verdig markering, takket være godt planleggingsarbeid fra festkomiteen.

 

Lagturneringene med Karlstad Bridgeklubb har dessverre ikke blitt arrangert de siste årene på grunn av lav interesse fra medlemmene, og Jeløya-rebusen har også etter hvert dessverre blitt borte.

 

Men i de siste to årene har klubben arrangert by-rebus i forbindelse med årsfesten, noe som har høstet både mange lovord og deltakere.  

 

Etter at festkomiteen nå har besluttet å legge flere fester utenfor Bridgens Hus, ser det ut til at interessen atter en gang har økt for våre sosiale arrangementer etter at det har vært litt tamt noen år. Årets kombinerte års- og jubileumsfest blir feiret på         Sole Hotell.        

 

KOR-OSS

 

l 1989 viste Bridgekameratene at de kan mer enn å spille bridge og innkalle til fest. Det viste seg at klubbens medlemmer hadde musikalske talenter, og KOR-OSS ble dannet under kyndig musikalsk ledelse av Eva

Hagen. KOR-OSS har trofast stilt opp med underholdning og beriket medlemmene med sin sangglede på hvert eneste arrangement siden det ble dannet, til tross for at antallet syngende medlemmer har variert fra år til år. Vi oppfordrer stadig nye sangglade medlemmer til å melde seg til koret.

 

KLUBBAVISEN HOLDER KOKEN

 

Klubbavisen OSS (Over Stokk og Stein) har i de ti siste årene kommet ut med rundt 6 nummer hvert eneste år. Redaksjonsansvaret har variert mellom enkeltpersoner i noen år tilstørre redaksjonskomitéer i andre. I jubileumsåret har OSS kommet ut hver eneste spillekveid med resultater både fra klubben og kretsen og med spill fra både klubbkveldene og andre turneringer.

 

SPORTSLIG INNSATS

 

På det sportslige planet har Bridgekameratene gjort det svært bra de siste ti årene. l 1985 tok Bridgekameratene en ny rekord i KM-lag som det ikke er mulig å slå. 14 C-puljer fikk vi alle vinnerne, og kretsfinalen ble dermed et rent klubboppgjør vunnet av Ole Bohm - Kenneth Kringen, Kirsti Stalheim - Alf Petter Pettersen.

 

For første gang fikk vi også deltakelse til EM i Monaco, representert ved Gaute Kolsberg - Sverre Koch. l NM klubber kom vi for første gang til 6. runde med Kåre Ivar Wang - Gaute Kolsberg, Berge Nising - Dag Jensen. Bridgekamlaget ble knepent slått av de senere norgesmestrene fra Bergen.

 

l kretsmesterskapet i I 990 gjorde vi vår beste innsats noensinne. Vi ble kretsmestere i A, B og C:

 

A)      Hans Skaug - Harry Johannessen, Pål Haga Knut Skinnemoen.

B)      Åge Salin - Johan Ludvig von Hirsch, Frank Nikolaisen - Willy Wangsmo.

C)     Tommy og Siri Sandsmark, Eirin Halvorsen - Knut Bull.

 

l 1989 gjorde Bridgekameratene den beste innsats gjennom alle tider i NM par og fikk med 4 par til finalen. Og for første gang i klubbens historie kvalifiserte et lag fra Bridgekameratene seg til NM-finalen for lag: Harald Nordby - Knut Bull og Torbjørn Andvik - Knut Erik Robertsen.

 

l 1990 kvalifiserte Anne-Lill Hellemann og Roar Voll seg til NM-finalen for par etter en flott 2. plass i Oslofinalen. De fulgte opp med sølv i NM-finalen, som er beste prestasjon i et norskt åpent mesterskap av en kvinnelig spiller til nå.

 

I 1991 kvalifiserte Petko Napetov seg sammen med Josef Utsi til EM par.

 

Samme året ble det for første gang på lenge arrangert NM i mix, og Bridgekameratene fikk Norgesmesteren Anne-Lill Hellemann som spilte med Tor Heiness.

 

Når det gjelder Bridgekameratenes jenter har de alltid gjort det skarpt i bridgesammenheng. Dameturneringer i Oslo-området i denne perioden ble ofte dominert av Bridgekamjenter. Vi nevner at i Seriemesterskapet for damer 1994 vant et Bridgekamlag 1. div. Laget besto av: Line Liljeroth - Lillemor Hjalmarsson, Anna Wallicki - Gunn Helness. Dette laget ble også tatt ut til å representere Norge i Nordisk mesterskap i dameklassen 1994.

 

l Oslo-puljen av 2. divisjon SM damer har med ett unntak vinnerlaget inneholdt bridgekamerater, og som oftest 2. og 3. laget også.