Innehavere av Bridgekameratenes  "VIL OG KAN" MEDALJE:

 

Torbjørn Andvik (1984)

Torbjørn Andvik ble medlem i 1976. Torbjørn får merket under henvisning til originalstatuttenes pkt 3b, derved at han i 1983 ble Norgesmester for par, som den første i Bridgekameratenes historie (sammen med Alf Petter Pettersen).

 

Torbjørn har representert klubben på en særs hedrende måte, både i kretsseriens Mesterpulje, i divisjonsbridgen og under NM. Han ble også Norgesmester for par i 1987 (sammen med Peter Marstrander fra Astra).

   

Tommy Sandsmark (1984)

Tommy Sandsmark ble medlem i 1976, og fikk Vil og Kan-medaljen under henvisning til originalstatuttenes pkt. 3a. Han har i særlig grad bidratt til klubbens sosiale miljø ved å lage klubbsangen og klubbropet, og gjennom en rekke opptredener som toastmaster og forsanger ved klubbens arrangementer.

 

I 1994 ved klubbens 60-års jubileum ble statuttene og seremonien forandret, og fra dette år inngikk Vil og Kan-medaljene i Bridgekameratenes Ridderskap, med statutter og en seremoni som var samordnet dette. Samtidig ble det innført ridderbrev i en sølvramme, som ble gitt til hver resipient, og alle resipienter fikk sin orden ved sverdslag og med en (litt syrlig eller små-ondskapsfull) devise.

 

Jan Male (1994)

Jan Male ble medlem i 1978, og var en av de fire som stort sett sto for alt TU-arbeid i 7 år fremover. I 1983 ble han formann i Turneringsutvalget, og den neste sesongen var han dessuten klubbens turneringsleder.

 

Jan var en av de 6 som i 1985 ble oppnevnt av klubben som medlem av arrangementskomitéen for planlegging og gjennomføring av Bridgekameratenes/Akademisks store lagturnering og Bridgekameratenes Storturnering. Han nedla et kjempearbeid i dette prosjektet, og i alle år siden har han stilt sin arbeidskraft til rådighet i begge disse turneringene.

 

Jan var nestformann fra 1986 til 1988 og fra 1989 til 1990. Han har vært klubbens representant på kretsting og ordstyrer på årsmøtet. I 1988-89 og 1992-93 var han klubbens revisor. 

 

Jan sier alltid ja, uansett hva spørsmålet er. Han er den typiske selvoppofrende Bridgekamerat, ja nesten til selvutslettelse, og er en sann venn som alltid har et godord eller et godt råd når man trenger det. Han har et blidt, hyggelig og mennesklig vesen, og er alltid behagelig å møte ved bridgebordet, der han spiller under mottoet: ”Vennskap betyr mye mer enn poeng!”

 

Det er slike mennesker som Jan som gjør at vår klubb blomstrer.

 

Devise:

 

Selv om du verken

har horn eller hale,

skal du fra i dag

hete ”Gale-Male”!

 

Unni Mikkelsen (1994)

Unni Mikkelsen ble medlem i 1985.

 

Allerede så tidlig som i 1986 ble hun medlem av turneringsutvalget, der hun har sittet sammenhengende i 8 år, 4 av dem som formann. Hun var i 1990-91 formann i valgkomitéen.

 

Unni har i alle år vært en av drivkreftene bak Bridgekameratenes to eksterne turneringer, og selv den dag i dag (1994), når hun med tre små piker må ofre seg mer for familien enn for bridgen, gjør hun et stort arbeid for sin klubb bak kulissene.

 

Vi savner henne på klubbkveldene, som den blide, koselige vennen hun er. Hun utstråler en varme og godhet som alle som treffer henne blir betatt av, og hennes innsats over mange år for klubben har gjort henne til en usedvanlig fortjent mottager av klubbens nset-høyeste utmerkelse.

 

Unni er av de stille i landet, som greier kompromissets vanskelige vei. Hun har sine meningers mot, men greier å lansere dem på en slik måte at ingen kan ta det ille opp.

 

Unni har bevist at hun både vil og kan.

 

Devise:

 

Når Mikkel er nøden,

er størst nærmest.

Ditt virke er best,

og ditt hjerte er varmest!

 

Ole Roar Opsahl (1994)

Ole Roar Opsahl ble medlem allerede i 1978, og spilte sammen med Rune (Nordstrøm). I 1984 ble han valgt til viseformann i klubben, og året etter til formann, et verv han skjøttet på en utmerket måte i tre sammenhengende år.

 

Ole Roar var medlem av Jubileumskomitéen før 50-års jubileet. Han har vært klubbens representant på flere kretsting, og var en høyt skattet møteleder på flere årsmøter.

 

Fra 1989 til 1992 var han klubbens revisor. Ole Roar var opphavsmann til OSS, navnet på klubbavisen, som utkom med sitt første nummer høsten 1980, og han er aktivt medlem i det bridgepolitiske partiet ”Bridgedemokratene”, som ble stiftet 11. oktober 1980, og som hadde to poster på sitt program:

1)                Forhåndslagring av bridgemapper, slipper og kulepenner ikke bare i Trøndelag, og

2)              Fisken har det bedre i havet enn ved bridgebordet.

 

Vi som kjenner ham, vet at han ellers har eb meget enkel bridge-filosofi: ”Enten så går kappen, eller så går den ikke!”. Og gjør den ikke det, spiller det vel absolutt ingen rolle.

 

I de senere år har dessverre jobb- og familiesituasjon ikke gjort det mulig for ham å opptre på klubbkveldene, men Ole Roar er Bridgekamerat i sitt hjerte, og så vel vi andre, som han selv ser vel frem til den dagen han igjen vil komme på banen, børste støvet av bridge-dressen sin og sette sitt vanlige, blide preg på klubben.

 

Ole Roar er den hyggelige, trauste, pålitelige sliteren som alltid er rede til å løse problemene etter hvert som de dukker opp, og som aldri sier nei når hans hjelp er nødvendig.

 

Devise:

 

Du legger nok egg

og går dine beter

men ingen kan spise

flere poteter!

 

Jan Fjellvang (1999)

Jan Fjellvang ble medlem i 1984. Han var medlem av turneringsutvalget i 1991-92 og 1997-98, og ledet utvalget fra 1995-97. Jan satt i styret som kasserer fra 1992-94, og var klubbens leder i perioden 1995-97.

 

Jan er en utrolig positiv Bridgekamerat. Han sier aldri nei og stiller opp hver gang klubben trenger ham til noe. Han har lagt ned utrolig mange timer med planlegging og gjennomføring av Bridgekameratenes eksterne turneringer.

 

Jan er en ivrig seiler med egen båt, og i week-endene lar han gjerne makkeren seile sin egen sjø. Jan har gjennom mange, mange år vist at han ikke bare duger, men også at han både vil og kan.

 

Devise:

 

Du er vår trompet

når noe går galt:

som en nordlandsk potet

kan du brukes til alt!

 

Eva Hagen (1999)

Eva Hagen ble medlem i 1989. Hun var medlem av festkomitéen fra 1997-98.

 

Til å begynne med gjorde hun seg mer bemerket i de lystige lag enn ved kortbordet. Nå er det dessverre omvendt. Med sin bakgrunn som musikkpedagog mente hun at Bridgekameratene manglet en dimensjon. KOR OSS så dermed dagens lys.

 

Til tross for det skrøpelige og begredelige materialet hun hadde å jobbe med, tryllet hun gjennom koret fram en og annen frisk og frodig tone. Etter hvert fikk hun sving på sakene og koret har opptrådt ved alle festlige anledninger siden. Blant annet høstet koret stor applaus og adskillig misunnelse da vi gjestet Karlstad for noen år siden.

 

Koret ligger dessverre brakk for tiden, men vi mistenker Eva for å ville sette det i gang igjen ved første lovlige anledning. Til glede og adspredelse for OSS alle. Eva har som flerbarnsmor overbevist alle om at hun både vil og kan!

 

Devise:

 

Slank som ei lilje og flammende rød.

For Choiret OSS du alt betød.

Det er’ke no’ galt med Hagen:

du har stadig noe i magen!

 

Tor Inge Iversen (1999)

Tor Inge Iversen  ble medlem av Bridgekameratene i 1992. Allerede året etter kom han inn i styret og satt som styremedlem i 1993-95. Han fortsatte som varamann fra 1995-98, satt i festkomitéen 1996-97, og har vært kontinuerlig i sving med produksjonen av OSS hver uke mellom 1994 og 1999.

 

Tor Inge er en militær med en ikke-militær holdning. Men han utfører alle sine oppdrag med militær presisjon og med hånden til luen! Da OSS fikk pusteproblemer i fjor, trådte Tor Inge til for alvor, og det er hans, og bare hans fortjeneste at OSS har kommet ut ukentlig siden da.

 

Tor Inge er ikke vanskelig å be. Om noe. Hvis han overhodet har anledning, stiller han alltid opp! Han har et forfriskende godt humør og en ufeilbarlig sviktende analyse av selv de enkleste bridgeproblemer!

 

Devise:

 

En offisér med tanke for andre.

En innstilling ingen kan klandre.

Til tross for din manglende manke

er lunta di kort som hos Schanche!

 

Arild H. Johansen (1999)

Arild H. Johansen ble medlem av klubben i 1980. Fra 1983 til 87 og fra 1993-95 var han president i Norsk Bridgeforbund, og han er innehaver av NBFs Hederstegn.

 

Han satt som klubbens leder 1988-1989, har flere år som medlem av turneringsutvalget, og siden 1990 har han sittet som leder for klubbens valgkomite. Han var medlem av klubbens jubileumskomité under 60-årsfeiringen i 1994.

 

Arild startet sitt nye bridgeliv i Bridgekameratene, et  liv i fortvilelse, som Tommys makker i nesten 5 år. Men til tross for dette fikk han trukket sin makker frem til klubbmesterskap i 1983. Arild er Grandmester og har mange NM-finaler bak seg, både i par og lag.

 

Arild er en typisk stillferdig byråkrat, men med helt bestemte meninger og et heftig temperament. Han lager kornsiloer, og dette er mye av grunnen til at han ikke kan stille opp hver eneste torsdag. Hans makker, Ivar, er den andre grunnen.

 

Devise:

 

Det er soleklart som dagen:

du har en president i magen!

I klubben er du langt i fra skurken,

til tross for at du ble kalt ”Gurken”!

 

 

Trond Kleiven (1999)

Trond Kleiven ble medlem i 1989. Han satt i Turneringsutvalget 1993-95.

 

Det er imidlertid i Bridgekameratenes store flaggskip, par- og lagturneringen, hvor Trond har gjort en fenomenal innsats. Gjennom de siste 10 år kan vi telle på få fingre de gangene Trond ikke har vært med hele helgen i begge turneringene. Han sier aldri nei til å hjelpe til, og ser det som en selvfølge at han skal være med.

 

Han er en av de mest kyndige og hurtige regnskapsfolk i bridge-Norge, og Bridgekameratene har vært så heldige at vi har kunnet nyte godt av hans store kompetanse og hans enorme arbeidsinnsats.

 

Også som bridgespiller er han rask - til tider altfor rask. Hans prestasjoner svinger fra det helt store til det patetiske. Han går gjerne beter dersom han kan vinne siste stikk på ruter 7!

 

Devise:

 

En datafreak fra Volda

sier aldri nei til ”Skål, da!”

Når du etter Brun-natten vågner,

har du drag på damer fra Frogner!

 

Svein Rystad (2004)

Svein Rystad heter han, og begge foreldrene gråt da han ble født i 1952.

 

Han ble Bridgekamerat i 1978, og hvilken kamerat han ble! Allerede samme år ble han medlem av turneringsutvalget, og han har i mange år siden nedlagt et enormt arbeid for klubben.

 

Helt fra klubbens eksterne turneringer så dagens lys, har Svein alltid meldt seg frivillig til å jobbe i disse, og vi kan faktisk ikke huske en eneste gang han er uteblitt.

 

På den tiden var det ikke bare brus og is å være med i disse arrangementene, for kortene ble dublert for hånd, slippene skrevet for hånd og det var nok av oppgaver å henge fingrene i for klubbens medlemmer. Svein tok alltid del i dette enorme forarbeide og var en suveren kortbytter og salsjef under turneringen. Han er i det hele tatt en person som sjelden eller aldri sier nei når han blir kallet.

 

Svein har vært formann i turneringsutvalget i flere år, har sittet som medlem i samme utvalg i enda flere år. Han har vært klubbens materialforvalter nærmest sammenhengende helt til årsmøtet 2002 sa opp denne stillingen. Vi glemmer aldri opplesningen av klubbens eiendeler, som bl.a. inneholdt: 1 stk T-skjorte størrelse 8 år og en joggesko (venstre).

 

Svein er en stillferdig nordlending og en traust og hyggelig klubbspiller. Han er ekstremt klubbtro, og har representert Bridgekam i kretsen i alle år siden han ble medlem. Han har spilt med mange av klubbens spillere, men i de siste 4-5 årene har han limt seg fast til Øystein, siden denne tilsynelatende godtok alle systemer og konvensjoner uten å mukke.

 

Svein er systemfrik, og har sin egen vri på de aller fleste konvensjoner. Skulle dette paret noensinne legge fram et systemkort, ville man kunne lese: Rystads 2 kløver, Rystads 2 ruter, Rystads 2 hjerter, Rystads 2 spar og Blackwood. Rystad-Blackwood, så klart! Han har en så omfattende systemproduksjon at Øystein alltid går rundt med skulderveske når han skal spille.

 

Svein er et oppkomme av totalt meningsløs og uinteressant kunnskap. Eksempelvis vet han alt om deltagerne, resultatene og arenaene i alle EM og VM i fotball gjennom alle år.”

 

Din devise skal være:

 

Som klubbens bohem

fra langt oppi Nord,

melder du slem

ved alle bord.

Knapt noe problem

som i kortene bor

er for lite for ditt system!

 

 

Øysten Gulliksen (2004)

”Atoll + mineral (Øy - stein) + Ens mellom farge og treg (Gul - lik - sen) ble født i jord + vokal (Mold - e) i 1949, og er det uheldige resultatet av en frodig campingtur. Han kom til Bridgekameratene i 1986, og satte øyeblikkelig sitt preg på klubbens sosiale liv.

 

Allerede samme år ble han med i redaksjonen av OSS, der han utmerket seg som redaktør av kryssordoppgaver med bridgetilsnitt og muntre rebuser om og rundt bridgens personligheter. Han deltok også med friske anekdoter og egenproduserte egg fra mesterhånd. Han har vært klubbens nestleder i to år, og er medlem av årets jubileumskomité, der han har nedlagt et stort arbeid.

 

Øystein er et unikum når det gjelder oppgaver til fester og jubileer. Han sier aldri nei og produserer det mest vidunderlige hodebry vi kan huske å ha sett. Det er ingen ren tilfeldighet at Øystein er så flink på kryssord og rebuser, for han jobber med kryssord profesjonelt. Men han er enda mere kjent som forfatteren av ”Fosterhjemshåndboka” i Norge. Dette er vel muligens forklaringen på hvorfor han holder ut med Svein.

 

Øystein er en meget god Bridgekamerat, som spiller i klubben hver eneste uke, uansett om makkeren kommer eller ei. Han har representert klubben i mange turneringer utad, og spilt i kretsen i alle år. Helt fra starten har Øystein jobbet i klubbens eksterne turneringer, og ingen jobb har vært for liten for ham.

 

Øystein er en morsom person, som aldri fremhever seg selv. Jan Male, derimot, skryter av at han var klassekameraten til Øystein i Molde.

 

De siste årene har Øystein misbrukt det meste av sin fritid på å lære seg de mer subtile deler av Svein Rystads unike og svært fyldige system, samlet i Øysteins skulderveske. Vi som kjenner Øystein godt, kan allerede se hvordan håret hans er blitt litt tynnere og gråere som følge av fusjonssmerter mellom Internett og Rystad.”

 

Din devise skal være:

 

Du satser mer på bridgen

enn på det seriøse,

men lager helst en rebus

som bare du kan løse.