Denne kronikken ble publisert i jubileumsheftet fra Bridgekameratenes 60-års jubileum:

 

EN TID FOR ETTERTANKE

av Tommy Sandsmark

 

Bridgekameratene ble stiftet så tidlig som i 1934, og er dermed en av de eldste klubbene i landet. Hva er grunnen til at vår klubb fremdeles er oppegående i dag? Hvorfor har svært mange andre klubber gått inn, mens Bridgekameratene er mer livskraftig enn noensinne?

 

Da bridgeklubbene i Allers og Spartacus ble slått sammen i 1940, fikk den nye klubben navnet Bridgekameratene. Navnet er ikke valgt på måfå, men gir tvert imot melding om det innhold som klubbens medlemmer ønsket at klubben skulle få. Vennskap og kameratskap var i fokus, og dette er den fellesnevner som klubbenhar beholdt gjennom alle disse årene.

 

Navnet Bridgekameratene forplikter. Vår arv fra dem som stiftet klubben er å føre disse tradisjoner videre. Vi skal føle oss store nok til å bry oss om andre. Vi skal også være små nok til å evne å be om en hjelpende hånd når vi trenger det. Dette er Bridgekameratene.

 

Uten vennskapet og denne innstillingen til livet ville klubben  sannsynligvis neppe ha kunnet bestå. Men vi er heldige. Vi har fått med oss denne arven, såvel som et forpliktende navn. La oss sørge for at vi beholder både viljen og innstillingen. Hvis vi evner å være hyggelige mot hverandre, og vise vennskap overfor hverandre, vil Bridgekameratene aldri opphøre. Det å føle klubben som et slags midtpunkt og høydepunkt i uken, det å føle at klubben betyr noe for oss, like meget som vi betyr noe for klubben, det er det som gjør og vil gjøre klubben vår helt spesiell, også i fremtiden.

 

Bridgekameratene er en klubb for alle. En klubb uten klikkevesen. En klubb som preges av "Kardemommeloven", der man kan leve og la leve, og der alle gjør så godt de kan. Dette er fortiden og fremtiden smeltet sammen til ett navn - én ide - én klubb.